Norwell i 50 år

Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969 informerte Phillips Petroleum norske myndigheter om funnet av Ekofisk – det som skulle vise seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs.  
Onsdag 4. august 1971 lå det greske tankskipet «Theogennitor» klar til lossing ved Norske Shells raffineri i Risavika i Sola. 35 000-tonneren hadde 31 400 tonn råolje om bord. Dette var den første oljen som kom fra Ekofiskfeltet. Norge var blitt en oljenasjon.

I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert rundt områdene sør for Stadt (62 grader nord), og det førte til funn i verdensklasse, og produksjonen fra den norske kontinentalsokkelen har siden vært dominert av store felt som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll. Disse feltene har vært, og er fremdeles, svært viktige for utviklingen av petroleumsvirksomheten i Norge.

I startfasen dominerte utenlandske selskaper letevirksomheten og sto for utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. Etter hvert økte det norske engasjementet ved at Norsk Hydro kom med. Det samme gjorde Saga Petroleum, et privat norsk selskap som ble opprettet i 1972. Samme år ble også Statoil opprettet med staten som eneeier, og man etablerte et prinsipp om 50 prosent statlig deltakelse i hver utvinningstillatelse.

En oljebrønn er, enkelt forklart, et dypt hull i bakken. Dette hullet bores gjennom stein, fra overflaten og ned til et reservoar med olje og gass.

Stålrør plasseres nedi brønnen, for å sørge for at hullet ikke kollapser, og for å bære olje og gass fra reservoaret og opp til overflaten. Under brønnkonstruksjonen sprøytes det inn sement noen steder mellom stålrørene og steinveggene til hullet. Sementen støtter rørene og forsegler brønnen. Denne forseglingen gjør at olje og gass bare har én vei opp, nemlig gjennom rørene, hvor vi kan kontrollere strømningen. I tillegg gjør sementforseglingen at væske fra geologiske formasjoner ikke kan gå gjennom brønnen og forurense andre slike formasjoner.

Oljeselskaper må sørge for at brønnene deres både bygges friske og forblir friske. Hvis sementen ikke forsegler brønnen fullstendig, eller rørene blir ekstremt korroderte, kan det føre til at olje eller gass lekker. Dette er en fare både for miljøet og for plattformarbeiderne, og må selvfølgelig unngås.

Norsk sokkel har 2000 aktive brønner. I tillegg bores mellom 100 og 140 nye hvert år, ifølge Petroleumstilsynet. Brønnene består av stål og sement, og de kan strekke seg kilometervis ned i jorden. Lovpålagte krav sier at må de tettes med en minst 100 meter lang sementplugg når de forlates.

Norwell er en såkalt API-sertifisert oljebrønnsement. 

Hva betyr API-sertifisert? 
API Certified er en klassifisering som identifiserer de lisensierte organisasjonene som tilhører olje- og gassindustrien, som har bestått kvalitetstesten og som overholder spesifikasjoner gitt av the American Petroleum Institute. Der foreligger ulike sertifiseringer som organisasjonen må overholde for å bli API-sertifisert, og for å få lov til å selge deres produkter. 

API-sertifiserte organisasjoner verden over må gjennomgå disse standardiserte protokollene og testene. Hvis organisasjonen er API-sertifisert betyr det at produktene som selges derfra tilfredsstiller de oppgitte standarder og kravene som stilles både med henblikk på sikkerhet og verdi. 

Alle API oljebrønnsementer fra Norcem selges som merkevaren “Norwell”, anerkjent og verdsatt gjennom 50 år for sin kvalitet  Hovedproduksjonen av Norwell er API Class G cement.