100 år med sementproduksjon i Brevik

7. august 1916 markerer starten på en bærende del av norsk industrihistorie; stiftelsen av Dalen Portland Cementfabrik AS (DPC). I 100 år har sementfabrikken vært en hjørnesteinsbedrift i Brevik, og har gitt viktige arbeidsplasser. Over 70 millioner tonn sement er produsert i disse årene, og listen over byggverk skapt med sement fra Brevik er som en beskrivelse av vårt samfunn: Hus og kjellere, skoler, sykehus, vannrør, bruer, tunneler, skyskrapere, oljeplattformer. Listen er lang – og vil fortsette å vokse.

Alt dette var nok en fjern drøm for grunnleggerne tilbake i 1916, men framtidstroen hadde de – på tross av at verden var midt i en storkrig. Den ledende kraften i etableringen av DPC var Alfred Holter, en ung maskiningeniør med erfaring både fra Christiania Portland Cementfabrik (CPC) og Norsk Hydro. Han var blant annet en periode på Hydros salpeterfabrikk på Rjukan hvor det ble brukt brent kalk fra kalkbrenneriet på Dalen i Brevik.

Bestilte fabrikk fra Tyskland

Alfred Holter så straks muligheten i sementproduksjon i Dalen, og fikk med seg den kapitalsterke høyesterettsadvokaten Harald Hauge på prosjektet. Dalen gård i Brevik, med kalkbrenneri og tilliggende eiendom, ble ervervet. For Alfred Holter var beliggenheten ideell: En stor kalksteinsressurs av god kvalitet, god havn og gunstig logistikk.Allerede i 1915 var det etablert kontakt med det tyske industrikonsernet Krupp. Det ble gjort prøvebrenning av råmaterialer, men ikke minst hadde Krupp en «ferdig» sementfabrikk klar for eksport. Det var en sementfabrikk som egentlig skulle til St. Petersburg i Russland, men som ble stoppet på grunn av krigen. Etter at DPC formelt ble stiftet og kapital innhentet ble det raskt gjort avtale om leveranse av denne fabrikken med kapasitet på 150.000 tonn, eller 900.000 fat, som man målte sementproduksjon i på den tiden. 

DPC montering av ovner. Fra monteringen av de første roterovnene i Dalen Portland Cementfabrik. Foto fra 1918 ved fotograf Wilse.
Fra monteringen av de første roterovnene i Dalen Portland Cementfabrik. Foto fra 1918 ved fotograf Wilse.

Det viste seg nokså snart at fabrikken ikke var så ferdig som tyskerne skulle ha det til. «Det reneste krigsjuks» ble leveransen senere omtalt som. Arbeidene i Dalen ble både forsinket og dyrere enn planlagt da mye måtte ombygges for å kunne fungere. Produksjon av brentkalk og kalkmel til gjødsel kom i gang i 1918, mens de to rotérovnene til sementproduksjonen ble først startet opp i august 1919. DPC kunne endelig starte som leverandør av sement. 

De første årene var også preget av en rekke små og store produksjonsproblemer. Likevel, i 1920 ble det produsert 68.000 tonn sement. I løpet av de neste fem årene ble dette doblet. Selv om det var en trøblete start, så var produksjonsutstyret basert på moderne ovner med tørrprosess, noe som var mindre energikrevende enn våtprosessovner som til da hadde vært vanlige. Det ble snart investert ytterligere i mer moderne utstyr i bruddet. Der man tidligere trengte over 110 mann til håndlasting, kunne man gå over til en dampdrevet skuffe og drøyt 20 mann. 

Allerede før produksjonen kom i gang var det mange menn i arbeid på DPC. Det ble bygget hus for arbeidere og funksjonærer. Det var ikke bare fabrikken som satte sitt preg på Brevik. Nå ble det også en arbeiderby. Grunnlaget for det Brevik vi kjenner i dag var lagt.

Utvidelser og nyinvesteringer

Da andre verdenskrig var over ble det stor etterspørsel etter sement, og tidligere planer om utvidelser ble raskt igangsatt. Allerede i 1946 ble ovn 3 tatt i bruk, men det var bare starten på store utvdelser og investeringer på 50- og 60-tallet. I 1955 ble dagbruddet i Bjørntvet tatt i bruk, steinen derfra ble fraktet med taubane til Dalen. Året etter kom ovn 4 i drift, noe som økte produksjonskapasiteten ytterligere. I 1960 gikk Dalen gruve over til underjordsdrift, og nytt utstyr for gruvedrift ble skaffet. I 1961 kom ovn 5 i drift, og bare fem år senere var også ovn 6 i drift. 

DPC taubane. Frakt av stein fra Bjørntvet med taubane startet i 1955.
Frakt av stein fra Bjørntvet med taubane startet i 1955.

Selv om de to gamle ovnene fra 1918 da var demontert for å gi plass til den nye ovn 6, var det altså fire ovner i produksjon, og fabrikken kunne nå eksportere store volumer - også takket være nytt utlastingsanlegg for bulksement til båt. På tidlig 70-tall kom produksjonen opp i over 1,3 millioner tonn sement, og oppmot 600 000 tonn ble eksportert.

Ut i verden

Eksport av sement fra Brevik har vært en del av virksomheten helt siden Dalen Portland Cementfabrik ble etablert. Da fabrikken ble bygget var man innforstått med at det ville bli en overkapasitet på det norske markedet, men man hadde tro på at sement fra Dalen ville være konkurransedyktig takket være rimelig produksjon og beliggenheten ved sjøen.

DPC eksport til Argentina. Sementsekker fra Dalen Portland Cementfabrikk losses i Argentina.
Sementsekker fra Dalen Portland Cementfabrikk losses i Argentina.

Et av de første eksportmarkedene sement fra Dalen slo seg inn på var Argentina. På denne tiden var det Sør-Amerikanske landet en av de fremste økonomiene i verden, og i sterk vekst. Direktør Alfred Holter dro selv ut for å bygge sitt kontaktnett. Det ble starten på en internasjonal tilnærming som fremdeles vedvarer – selv om eksportmarkedene har endret seg.

På 1920-tallet lå eksportandelen på om lag 70 % av produksjonen. Argentina var et hovedmarked, men kontor ble også opprettet i Brasil. Direktør Holter jobbet iherdig med sine internasjonale kontakter, ikke minst mot USA hvor han ble kraftig motarbeidet av lokale interessenter. I 1928 var Holter organisator bak «The Cement Export Conference», som omfattet produsenter fra en rekke europeiske land. Holter ble valgt til president. Konferansen hadde som mål å regulere handelen for å unngå priskrig og dumping – en markedspolitikk som ikke ville blitt akseptert i våre dager!

Holters samarbeidsinnsats ga frukter også på hjemmebane – polsk og tysk sementeksport til Norge ble delvis stoppet. Intercement var kortnavnet på konferansen, som først hadde kontor i Norge, men som senere ble flyttet til Paris – med Holter fortsatt som leder. Organisasjonen ble opptakten til dagens Cembureau, som altså er organisasjonen for europeiske sementprodusenter. Organisasjonen har nå hovedkontor i Brussel. I 2015 ble generalforsamlingen og den årlige internasjonale konferansen avholdt i Oslo.

Utover i 30-årene ble eksporten mindre viktig, da det innenlandske forbruket steg. Først et godt stykke etter krigen, da fabrikken hadde gjennomgått en større modernisering, ble søkelyset satt på nye eksportmuligheter – overkapasiteten i det norske markedet var stor. På 60-tallet økte eksporten stort til USA og litt senere til Vest-Afrika. Den nye direktøren Per. M. Backe videreførte visjonen til Holter om å nå ut i verden med sement fra Brevik.

En av de viktige forutsetningene for å være konkurransedyktig på eksport var gode fraktpriser. Nye, moderne bulkbåter var kontrahert av flere norske rederier, og disse hadde ledig kapasitet ut fra Norge. Etter hvert ble eksportvolumene større enn noen sinne. I 1965 gikk over 300.000 tonn til eksport, nesten halvparten av produksjonen. Toppen ble nådd i 1973 med 655.000 tonn. Da var også DPC blitt en del av Norcem, sammen med de to øvrige sementfabrikkene i Norge.

Manhattan bygd med norsk sement

På 60- og 70-tallet hadde Norcem egen terminal og datterselskap i New York – og en markedsandel i metropolen på opptil 25 %. På den annen side, Norcem ble altfor avhengig av eksport da produksjonskapasiteten var mye større enn markedet i Norge. Da oljekrisen inntraff på 70-tallet sank eksporten raskt, den var ikke lenger like konkurransedyktig som tidligere.

Som et ledd i å sikre mest mulig av eksportvolumene var Norcem aktive i å etablere sementselskaper blant annet i Vest-Afrika. Der ble det bygget sementmøller som kunne lage sement av klinker fra Brevik og andre eksporthavner. Disse etableringene ga også ansatte i Norcem mulighet for utenlandsopphold. Foruten flere land i Afrika hadde Norcem samarbeid med eller eierskap i selskaper både på Jamaica og i De Forente Arabiske Emirater, og mange Norcem-folk har fått erfaring herfra.

Mye mer enn sement

Gerhard Heiberg hadde i 1972 overtatt som leder av Norcem og var en drivende kraft i den internasjonale satsingen, men også en voldsom ekspansjon hjemme. En rekke selskaper, også i helt andre bransjer, ble etterhvert helt eller delvis en del av konglomeratet Norcem. På listen var ovnsprodusenten Jøtul, båtprodusenten Fjord, Slemmestad Fiberglass, dørprodusenten Saga, Bratsberg teglverk, Zanda takstein, Siporex/Ytong, Norsk Eternitfabrikk, Norsk Leca, Norcem Paper Mill, Norema og Det Nordenfjeldske Dampskipselskap.
Heiberg og Norcem kastet også sine øyne på den vokstende aktiviteten knyttet til oljeleting og oljeproduksjon. Det ble investert i forsyningsbaser og boreselskaper. Norcem var etterhvert blitt en stor og ledende aktør innenfor oljeservice, og dette ledet fram til fusjonen med Aker i 1987.

Selv om Norcem hadde stor aktivitet i utlandet var virksomheten liten i internasjonal målestokk. Scancem International ble i 1986 etablert i samarbeid med det svenske sementselskapet Cementa for å ta hånd om operasjonene utenlands. Tre år senere ble Scancem etablert, og all sementvirksomheten ble samlet der. Sammenslåingen ga ytterligere slagkraft, og Scancem var nå en større internasjonal virksomhet. Ikke minst hadde man gode posisjoner i USA og i Storbritannia.

Scancem var på mange måter kulminasjonen av visjonene til Alfred Holter og hans ønske om å nå ut i verden. Sementproduksjon i tre verdensdeler, og solide posisjoner i viktige markeder. Et godt utbygd distribusjonsnett for sement og råvarer. Det er ingen tvil om at Scancem var en god fangst da Heidelberger Zement, senere HeidelbergCement, kjøpte opp selskapet i 1999.

Det eksporteres fortsatt betydelige volumer ut fra Brevik, mellom 100.000 og 250.000 tonn i året. De viktigste markedene er Danmark, Russland, Island og Storbritannia. I all hovedsak blir sementen solgt gjennom HeidelbergCements lokale selskaper i disse landene. Den gode havnen er minst like verdifull nå som for 100 år siden, og det er ingen grunn til at ikke sementskipene fortsatt skal seile fra Brevik med kurs for utenlandske havner. 

Milepæler

19167. august 1916 blir Dalen Portland Cementfabrik AS grunnlagt, og Alfred Holter blir direktør i selskapet. En "ferdig" sementfabrikk med to roterovner bestilles fra Krupp i Tyskland
1919Produksjonen av sementklinker og sement kommer i gang på ovn 1 og ovn 2.
1946Produksjon startes på ovn 3
1948Alfred Holter dør, og Øivind Kielland overtar som direktør i DPC.
1955Dagbruddsdrift startes opp i Bjørntvet, stein herfra fraktes med 7 km taubane til Dalen.
1959Per M. Back overtar som direktør i DPC.
1956Produksjon startes på ovn 4
1960Dagbruddsdriften avsluttes, og man går over til underjordsdrift i Dalen gruve.
1961Produksjon startes på ovn 5, og et nytt helautomatisk losseanlegg for bulkbåter tas i bruk. Dermed kunne langt større båter lastes mer effektivt.
1965Ovn 1 og 2 stenges og fjernes for å gi plass til utvidelser
1966Produksjon startes på ovn 6
19681. november fusjonerer de tre sementselskapene i Norge og danner Norcem AS. Per M. Backe blir styreformann i Norcem AS.
1974Ovn 3 stenges og fjernes.
1975Taubanen fra Dalen stenges, og steintransporten går over til jernbane.
1976Det opprettes underjordisk forbindelse mellom Dalen gruve og Kjørholt gruve.
1988Norcem kjøper Kjørholt gruve fra Norsk Hydro. Denne gruven ble etablert i 1929, og stein herfra ble fraktet med taubane til Herøya.
1996Ovn 4 stenges og fjernes
1999

NOAH etablerer anlegg for prosessering av farlig organisk avfall til brensel til bruk i sementovnen. Det tyske sementkonsernet Heidelberger Zement (senere HeidelbergCement) kjøper Scancem, hvor Norcem inngår.

2003Norcem datterselskap Renor kjøper NOAHs anlegg i Brevik.
2004Ovn 5 stenges og fjernes, samtidig blir ovn 6 ombygd blant annet for å kunne øke andelen alternativt brensel.
2013Verdens første testanlegg for fangst av karbondioksid (CO2) etableres. Ulike teknologier blir testet i løpet av en fireårsperiode.